Pistasj, Korall & Sennep

Jeg er født i Frankrike, vokste opp i Beirut, Libanon, og har bodd i Norge siden 2018. På skolen vokste jeg opp med tre språk: arabisk, fransk og engelsk. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, som mange andre barn. Faren min ønsket å støtte min kjærlighet for tegning, så han meldte meg på tegneklasser i et kulturhus i Beirut. Der var læreren fra voksenklassen, en lokal kunstner ved navn Hassan Yatim, som besøkte vår klasse, barneklassen, og vurderte hver av tegningene våre.

​

En dag fant jeg meg selv i hans klasse. Yatim hadde tilbydt faren min å ta meg over til voksenklassen, så jeg kunne utvikle talentet mitt bedre der, så jeg ble den yngste i klassen – en ni år gammel som lærte kull- og blyantteknikker, lys og skygge, repetisjon av ansikter og menneskelig anatomi, fokuspunkter og perspektiver… bare teknikker, teknikker og flere teknikker. Det var nok derfor jeg hatet grått så mye, helt til akvarellklassene startet. Jeg gjennomførte alle timene og elsket å tegne mer og mer.

​

I mellomtiden gikk det dårlig med skoleprestasjonene mine. Straffen for det var "ikke mer kulturhus". Mange år senere kom jeg i kontakt med Yatim igjen. Han ble da mentor min i to år, etter det fortsatte jeg på egenhånd.

​

Gjennom årene, både før og etter at jeg flyttet til Norge, har min reise som en uavhengig ung kvinne hatt sine utfordringer, spesielt i et lidende arabisk land. Jeg klarte ikke å fullføre de mange akademiske studier jeg hadde meldt meg på; en etter en ble de forlatt på grunn av en overveldende arbeidsmengde. Totalt har jeg opparbeidet meg studier innen biologi, engelsk oversettelse og en bachelorgrad i rettsvitenskap. Alle ufullstendige.

​

På den andre siden, har arbeidserfaringen min inkludert: I Libanon: bokhandler, deretter senior bokhandler og salgrepresentant. I Norge: servitør på ulike steder, inkludert tilitsvalgt på et stort hotellkjede; engelsklærer på barneskole; renholder og skoleassistent på ungdomsskole.

Mangfoldet av erfaringer og kunnskap jeg har tilegnet meg, til tross for at det er ufullstendig og avbrutt av plutselige økonomiske og personlige endringer, har ofte blitt møtt med følgende kommentarer: "Åh, du kan gjøre så mange ting!", "Wow! Det er fantastisk at du kan snakke fire språk!". Det føltes ofte som om jeg ble merket som en "altmuligmann"  og at jeg slet med imposter-syndrom. I en verden preget av spesialisering, kan jeg forstå overraskelsen, men jeg tror også at jeg ikke er alene.

​

Jeg har alltid beundret polymater som Ibn Sina, legen, filosofen og poeten, og Al-Khwarizmi, matematikeren, astronomen og geografen fra den arabiske gullalderen, da de ikke var ukjente der jeg vokste opp. Selv om jeg ikke anser meg selv som en polymat, setter jeg pris på verdien av ekspertise og mener at det å utforske ulike interesser utfyller og beriker spesialisert kunnskap. Jeg oppfordrer andre til å pleie både nysgjerrighet og mestring, da det kan føre til spesielle innsikter.

​

Selv om jeg har tegnet og malt mesteparten av livet mitt, bestemte jeg meg først for å dele min kunst med publikum og satse på det på et mer profesjonelt nivå da jeg var 32 år gammel. Det er aldri for sent. Jeg ønsker fortsatt å fullføre utdannelsen min på andre områder og forbedre språkferdighetene mine. Til alle de som føler seg fastlåst, slik jeg har gjort, i flere forskjellige felt, ønsker jeg at de skal omfavne denne rikdommen og dykke enda dypere i den, for det er en vakker Pandora-boks. Tross alt, tilhører verden de som ikke setter begrensninger for seg selv.

​

I dag kategoriserer jeg mesteparten av kunsten min innenfor de store områdene abstrakt og moderne, selv om andre stiler kan dukke opp. Jeg får ofte høre at jeg bør begrense den kunstneriske stilen min til én og lage en gjenkjennbar signaturstil. Men jeg nekter. Å lese denne korte selvbiografien burde være nok til å forklare hvorfor.

​

Léa Malas